Vi fortsetter vår miljøvennlige, nettbaserte utdeling av informasjon under Emmauskonferansen 2015.
Her er spørsmål det går an å ta tak i etter innlegget til Arne Austad, lørdag: Vitamodellen ved Modum Bad Klinikken
1) En av mine tidligere psykoterapiveiledere, Einar Dannevig, sa en gang på et utdanningsseminar for psykologer: «En psykolog bør kjenne minst to religioner innenfra. Dette ble sagt på begynnelsen av 80-tallet, altså for over 30 år siden.»
Drøft hva psykoterapiveilederen kan mene med å kjenne to religioner innenfra.
2) Psykoanalytikeren Ana-Maria Rizzuto sier at enhver anamnese bør omfatte spørsmål om Gud og tro, like naturlig som andre spørsmål knyttet til livshistorie og sosiokulturell kontekst. Hvilke forutsetninger har psykologer for å forstå troens betydning når de selv er helt fremmede for religiøse erfaringer?
3) Rizzuto understreker i sin bok The Birth of the Living God at det skjer en bearbeiding og psykisk omforming av gudsbildet i hvert utviklingsstadium gjennom hele livssyklusen, parallelt med den emosjonelle, kognitive og relasjonelle utviklingen for øvrig. En slik utvikling er en forutsetning for å nå fram til en voksen tro. I en samtale sa hun at det er få mennesker som har et modent og avklart forhold til tro. De fleste har sine hang-ups og uløste konfliktområder i forhold til sin troshistorie.
Drøft hvilken betydning psykologens eget forhold til tro kan ha i møte med pasientens tro/ikke-tro og/eller konfliktfulle og aggressive følelser som vekkes når religiøse temaer berøres.
4) Innenfor et så verdiladet område som religion er det viktig at terapeutene beholder sin nøytrale posisjon og ikke misbruker sin stilling til aktiv påvirkning. I Vitaprosjektet har vi hatt som overordnet retningslinje at pasienten selv må være motivert for å utforske sin tro og religiøse erfaringsverden som ledd i å bli bedre kjent med seg selv og som viktig tematisk stoff han/hun ønsker å arbeide med i terapien. Terapeutene må være åpne for å følge pasienten i denne utforskningen, uten å legge føringer i noen retning.
a) Er det mulig for en troende psykolog å holde seg til nøytralitets- og abstinensregelen og avstå fra enhver religiøs påvirkning?
b) Hvilke utfordringer møter en kristen terapeut i møte med kristne pasienter?
c) Hva svarer du når pasienten spør om du er kristen? eller ”Vil du be for meg?”
d) Drøft kilder til overføringer og motoverføringer når samtalen berører religiøse temaer.
e) Er alt overføring?